Utdeling av utbytte

Utbytte, som aksjonærers årlige fortjeneste, er gjenstand for et strengt regelverk som definerer grensene og mulighetene for hvordan og når utbetalingene kan gjøres. I denne artikkelen vil vi introdusere deg emnet for utdeling og utbetaling av utbytte til de kvalifiserte medlemmene i selskapet.

Definisjon og juridisk status

Kort fortalt er utbytte de utbetalinger som selskapet gjør til sine aksjonærer fra overskuddet av selskapets årlige omsetning. Det fungerer som avkastning på kapitalen de investerte i fortiden. Mengden av de ordinære utbetalingene avhenger av bidragets volum. Utbytte skal ikke forveksles med andre former for økonomisk gevinst for aksjonærene, for eksempel kapitalbegrensning eller erstatning etter at selskapet er oppløst. Som sagt før er utbytte en del av selskapets inntekter, derfor må prinsippene for utdeling gi etter for forskriften.

Husk at utbytte er gjenstand for skatteplikt. Hvis utbyttet er større enn den risikofrie avkastningen, blir overskuddet skattlagt som ordinær inntekt. Hvis du mottar utbytte fra selskapet må du betale skatt av utbyttet. Skatten beregnes for det året utbytteutdelingen vedtas av generalforsamlingen eller styret. Skattegrunnlaget beskattes med 22 % for inntektsåret 2019.

Utdeling av utbytte

Som det kommer frem av aksjeloven, skal utbytteutdelingen bare skje på grunnlag av selskapets sist godkjente årsregnskap eller en revidert delårsrapport. Grunnlaget beregnes etter det siste, positive årlige utfallet. Ved negativt årlig utfall er det en sjanse for å skaffe seg utbytte, men selskapet må ha fri egenkapital.

Typer utbytte

• Vanlig utbytte – godkjent av en generalforsamling på tidspunktet for de årlige oppgjørene og rapporterer godkjenningsperioden.
• Eksepsjonelt utbytte – deles mellom to generalforsamlinger, spesifisert separat i kapitalnoten, i motsetning til det ordinære utbyttet.
• Tilleggsutbytte – distribuert basert på det siste godkjente årsregnskapet og mellom to ordinære generalforsamlinger, kommer ofte som et tillegg til ordinært utbytte.

Betalinger

Ifølge aksjeloven kapittel 8 kan man ikke skille retten til utbytte fra eieren innen to år etter at kapitalen ble gitt. Utbyttet er akkumulert og kan erverves av aksjonæren bare hvis han forblir aktiv i selskapet i løpet av akkumuleringsperioden.

Regelverket (angående aksjeselskaper) sier imidlertid at det totale utdelte utbyttet alltid er begrenset av en faktisk forfalt kapital i selskapet. Man kan heller ikke motta et større beløp enn beløpet som er godkjent av styret.

Utbyttebeskatningen beregnes ved bruk av en aksjonærmodellmetode. Hver aksjonær betaler skatten proporsjonalt med mottatt utbytte. Skatten trekkes for det året utbyttet godkjennes av ledelsen.

Enhver utenlandsk investor som eier aksjer i et norsk selskap, har rett til å motta inntekt som utbytte ved utgangen av regnskapsåret. Som av norske aksjonærer som investerer i utlandet, må de fylle ut et spesielt RF-1059 skjema for å levere skattemeldingen.